Møte med Veteraninspektøren og befaring ved Forsvarets Veteransenter på Bæreia, Kongsvinger kommune

OMBUDSMANNSNEMNDA FOR FORSVARET GJENNOMFØRTE BESØK OG BEFARING TIL FORSVARETS VETERANSENTER BÆREIA I KONGSVINGER KOMMUNE 18. OKTOBER 2017. NEMNDA BLE MOTTATT AV LEDER VED BÆREIA, JONNY SØRLOTH. I TILLEGG TIL Å MØTE LEDELSEN OG ANSATTE PÅ BÆREIA, FIKK OGSÅ NEMNDA ET LENGRE MØTE MED VETERANINSPEKTØR TOM GUTTORMSEN. I DETTE MØTET FIKK VI EN GRUNDIG GJENNOMGANG AV STATUS OG UTFORDRINGER I FORSVARETS VETERANTJENESTE.

Nemndas deltakere:

Roald Linaker, Ombudsmann
Bjørn Hernæs, nestleder nemnda
Signe Øye
Sven Flo
Åse Marie Wisløff Nilsen
Kjell Engebretsen, varamedlem
Kari Lise Holmberg, varamedlem

Bjørn A. Gahre, direktør Ombudsmannens kontor

Forfall:
Irene Lange Nordahl
Per Egil Evensen

Å være soldat er forbundet med helt spesielle utfordringer. Deltakelse i stridshandlinger, enten det er krig i tradisjonell forstand eller nyere tids fredsbevarende eller fredsopprettende operasjoner, innebærer økt risiko for både død og fysisk og psykisk skade. I tillegg kan soldater bli nødt til å ta liv – som en del av oppdraget eller for å beskytte eget eller andres liv. Alt dette kan være såpass store påkjenninger at man normalt ville frarådet mennesker å delta i slikt.
Jon Reichelt, oberstløytnant/psykiater og sjef for Institutt for militærpsykiatri og stressmestring, Forsvarets sanitet

Status og utfordringer i Forsvarets veterantjeneste – Anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner. 

Etter andre verdenskrig, siden 1947 og frem til i dag, har norsk personell deltatt i en rekke internasjonale operasjoner. Over 100.000 kvinner og menn, har tjenestegjort i nesten hundre internasjonale operasjoner(INTOPS) i over 40 land i fire verdensdeler. Alle disse kommer inn under veteranbegrepet. I tillegg til personell fra forsvarssektoren, har også personell fra justis og utenrikssektoren deltatt. Det er nå omlag 60.000 gjenlevende veteraner i Norge. Ca 10% av disse (6000) arbeider i Forsvaret, og utgjør omkring 1/3 av de ansatte. De resterende 90% (54.000) arbeider ikke i Forsvaret. Ivaretakelse av, og et systematisert arbeid for veteranene kom skikkelig i gang først fra 2006, da Forsvarets veteranadministrasjon ble opprettet. Gjennom Stortingsmelding 34 (2008-2009) «Fra verneplikt til veteran», ble veteranarbeidet politisk forankret og politiske føringer ble lagt. I forbindelse med Regjeringens handlingsplan i 2011 «I tjeneste for Norge», ble Forsvarets veterantjeneste som prosjektorganisasjon opprettet, samt etablering av Forsvarets veteraninspektør. Likeså ble det i 2013 opprettet egen veteranavdeling i Forsvarsstaben. I 2014 kom Regjeringens oppfølgingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter utenlandstjeneste.

I 2016 ble Forsvarets veterantjeneste opprettet slik vi kjenner den i dag. Med egen veteraninspektør, stab og underavdelingene Forsvarets veteransenter, planavdeling, og en egen avdeling som arbeider med dekorasjon/ medalje spørsmål.

Veterantjenesten forvalter den årlige tilskuddsordningen til de frivillige veteranorganisasjonene. Disse utgjør et svært viktig arbeid i det totale veteranarbeidet, og har arbeid som er spredt over hele landet. Der veteranene bor. Tilskuddsordningen sikrer drift, prosjekter og aktiviteter. Det er avgjørende at denne tilskuddsordningen, som bevilges over statsbudsjettene, beholdes og ikke avkortes.

Frigjørings – og Veterandagen 8. mai, er nå etablert som en nasjonal markeringsdag over hele landet. Over 100 ulike arrangementer på denne dagen, bidrar til å gi anerkjennelse og respekt til alle de som har tjenestegjort, og som tjenestegjør i internasjonale operasjoner. Kransnedleggelser, minnearrangementer, medaljeseremonier og ulike sammenkomster, setter preg på denne dagen. Deltagelse fra Kongehuset, Regjering og Stortinget, samt ledelsen i Forsvaret og andre, understreker at dette er en viktig dag for vår nasjon.

Den nasjonale Veterankonferansen har siden 2013 vært arrangert årlig. Veterankonferansen arrangeres for å styrke veteranarbeidet i Norge. På konferansen møtes de som jobber med oppfølging og anerkjennelse av veteranene. Ulike fagmiljøer i Forsvaret, representanter fra den politiske ledelsen, fra kommune – Norge, fra organisasjonene, fra næringslivet og mange, mange flere, møtes og bidrar til at dette er en viktig møteplass for veteranarbeidet.

Veterantjenesten har et særskilt fokus på det som kalles «veterankjeden». Dette betyr oppfølging før, under og etter et utenlandsoppdrag. Og som består av seleksjon og trening før oppdraget. Tjeneste, mellomlanding og hjemkomst under oppdraget. Og helsekartlegging og avslutningssamling etter oppdraget. I planverket skal Forsvaret ha et særskilt oppfølgingsansvar i 1 år etter hjemkomst. Som et av tiltakene i oppfølgingsplanen, skal det utvikles en utvidet oppfølging hvor det jevnlig skal kartlegges personellets helsemessige, fysiske og psykiske utvikling etter internasjonal tjeneste. Dette gjelder både stadig tjenestegjørende i Forsvaret, og veteranene utenfor Forsvaret. For veteranene er dette en viktig ivaretakelse, samt et forsterkende uttrykk for anerkjennelse. Dette bidrar til økt faktagrunnlag for senere bruk. Blant annet for å kunne dokumentere fakta i forbindelse med kompensasjonsordningen. Det uttrykkes stadig en utfordring om bedre kontakt med det sivile helseapparatet.

Det finnes en rekke tilbud til veteraner og deres familier. Ved hjelp av www.forsvaret.no/veteraner , kan en finne oversikt over dette. Tre varige tilbud er viktig å fremholde:

  • Forsvarets åpne dør – som er en egen kontakt telefon 800 85 000 eller e-post til veteraner@mil.no
  • Forsvarets veteransenter – som er et rekreasjons – og aktivitets tilbud som kan benyttes av veteraner og deres familier
  • Forsvarets sanitet – Som et supplement til sivilt helsevesen, tilbyr Forsvarets sanitet oppfølging av veteraner. 


Evalueringen av veteranarbeidet viser at en av de største utfordringene for personellet i dag, ligger i kontakten med det sivile hjelpeapparatet. I følge Regjeringens oppfølgingsplan, skal sivil sektor ta et større ansvar for å sikre at den enkelte får den hjelpen og støtten en trenger og har krav på. Av mange tiltak i oppfølgingsplanen, kan det være verdt å nevne noen:

  • Tiltak 10: Regjeringen skal videreutvikle en kommunikasjonsstrategi for åpen og aktiv kommunikasjon til samfunnet om personellets oppdrag i int ops. (Ansv. FD) 

  • Tiltak 11: Det skal utarbeides en strategi for å markedsføre personellets kompetanse overfor sivile arbeidsgivere. (Ansv. FD) 

  • Tiltak 21: FD skal bidra til at det videreutvikles og implementeres et rapporteringssystem for å sikre dokumentasjon knyttet til hendelser i tjenesten der det i ettertid kan bli reist krav om erstatning. (Ansv. FD)
  • Tiltak 24: Opplæringspakke i militærpsykiatri skal videreføres. Opplæringspakken skal bidra til kompetanseheving for personell som ofte er i kontakt med målgruppen (Ansv. HOD, støtte fra FD)


Et annet viktig tiltak som må ha sterkt fokus, er utarbeidelse av kommunale eller interkommunale veteranplaner. Det er i kommunene veteranene og deres familier lever og bor. Det er kommunen som er den primære tjenesteleverandøren. Forsvaret har over tid opparbeidet seg kunnskap om anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner. Forsvaret ønsker å dele denne kunnskapen med kommunene. Det er utarbeidet egen mal fra Veterantjenesten som kan gi et grunnlag for utvikling av en kommunal veteranplan. Så langt er det kun 15 kommuner med egne veteranplaner, mens 42 kommuner har veteranplaner i samarbeid med andre kommuner. Det burde vært flere!

Ombudsmannsnemnda ble også kort orientert om Tiltak 1 i Regjeringens Handlingsplan fra 2011: «Forsvaret vil i samarbeid med FD gjennomgå dagens minnesmerker samt vurdere ett felles monument for personell som har tjenestegjort i internasjonale operasjoner». Det finnes skisser til et samlende nasjonalt monument som er tenkt å plasseres på Festningsplassen på Akershus Festning. Det er noe usikkerhet om fremdriften av dette tiltaket.

Regjeringens handlingsplan, og Regjeringens oppfølgingsplan er svært viktige dokumenter for veteranarbeidet. Dokumentene gir forankring og legitimitet, og er forbilledlig i sin tverrdepartementale deltagelse og forpliktelse. Dette er gjennomgående i alle tiltakspunktene. Flere av tiltakene er gjennomført, mens andre ikke er det. Det er viktig at alle departementene tar ansvar for å gjennomføre de ulike tiltakene.

Nå er planperioden over, og det forventes en evaluering av handlingsplanen. Slik Ombudsmannsnemnd vurderer dette, er det viktig at denne evalueringen må foreligge i nær fremtid, slik at det viktige og planmessige veteranarbeidet, med anerkjennelse og ivaretagelse, kan forsterkes og videreføres uten opphold.

I 2018 vil det være en omfattende jubileumsmarkering i forbindelse med at det er 40 år siden Norge sendte sine første soldater til UNIFIL – operasjonen i Libanon, og at det er 20 år siden hovedbidraget reiste hjem. Totalt deltok det 22.000 norske kvinner og menn i denne operasjonen. Omlag 10.000 har så langt fått sine medaljer. Jubileet starter med medaljeseremonier og veteransamlinger på 31 steder i Norge i begynnelsen av april. Dernest arrangeres det en ukes veterantur til Libanon. I slutten av april vil det være en større markering på Akershus festning ifm med Norsk Militær Tattoo i Oslo. Jubileet avsluttes med egen Veterankonsert i juni på Kongsvinger Festning. Ombudsmannsnemnda oppfatter dette som en viktig markering av et stort norsk internasjonalt bidrag. Og at denne jubileumsmarkeringen bidrar til ytterligere å gi anerkjennelse og respekt til alle de som deltok i UNIFIL – operasjonen.

Forsvarets Veteransenter, Bæreia

Et svært viktig og godt synlig tilbud i veteranarbeidet i Norge, er Forsvarets Veteransenter på Bæreia. Det har lenge vært et tilbud til veteraner på Bæreia. I 1959 ble det opprettet et krigsinvalidehjem på Bæreia for veteraner fra andre verdenskrig og deres partnere.

1999 startet FN-Veteranenes Landsforbund et prøveprosjekt finansiert av Forsvarsdepartementet for å vurdere om den, etter hvert ledige kapasiteten på Bæreia kunne benyttes til velferdstilbud for tidligere soldater fra utenlandsoppdrag. Forsvarsdepartementet stoppet senere finansieringen og begrunnet det med at helsevesenet var bedre egnet til jobben med å følge opp FN-veteranene. I 2005 overtok Landsforeningen for hjerte- og lungesyke senteret. I januar 2008 overtok igjen Forsvaret Bæreia, og siden da har Bæreia utviklet seg til det Veteransenteret vi kjenner i dag. Bæreia fremstår i dag som et moderne flott anlegg, med nytt tilbygg, renovert bygningsmasse i særdeles vakre omgivelser. Maks kapasitet på senteret er 90 personer. Årlig gjestedøgn ligger på ca 10.300.

Det er 21 årsverk knyttet til Veteransenteret. I tillegg til ledelse, administrasjon og drift av senteret, er det også et eget ivaretakelsesteam som består av ulike fagpersonell. Alle militære ansatte skal ha erfaringer fra internasjonale operasjoner. Nemnda fikk anledning til å ha samtaler med representanter for de ansatte. Det ble uttrykt mye entusiasme og glede over stedet. Det ble fremholdt god kontakt med ledelsen, og en opplevelse av at alle var på samme lag. Det ble klaget på dårlig 4G dekning.

I følge sjefen på Bæreia, er det tre hovedfaktorer som er grunnlaget for at arbeidet på Bæreia lykkes:

  • Lokalisering – Bæreia ligger i vakker og naturlige omgivelser som innbyr til en rekke aktiviteter.
  • Fasiliteter – Gode tilbud og stor aktivitet sammen med en god bygningsmasse. Godt kjøkken! Gode forlegningsrom. Gode stuer og oppholdsrom. Basseng. Og masse flott kunst!
  • Personellet – De ansatte er svært dedikerte og har god kompetanse for å bygge relasjoner og mellommenneskelig kontakt.


«For å kunne hjelpe veteraner, må hjelperen kunne forstå» sier sjefen på Bæreia. Det er viktig for Veteransenteret at en veteran omtales med et positivt fortegn. Ombudsmannsnemnda fikk ved sitt besøk på senteret tydelig erfare at miljøet og kulturen på Bæreia preges av dette.

Tilbudet på Bæreia er et lav-terskel tilbud for alle veteraner og deres familier. Et opphold på Bæreia er først og fremst rekreasjon, ikke behandling. Gjennom individuell oppfølging gis det omsorg og ivaretagelse. Oppholdet for veteranene er gratis. Et opphold preges av høy grad av egenaktivitet og selvdisiplin, kameratstøtte, familiestøtte og ulike aktiviteter.

Det skal være enkelt å ta kontakt for et opphold på Bæreia. Både for veteranen selv, dennes familie og pårørende. Ivaretakelsesteamet har ansvar for oppholdet, og fokus den enkelte, gjennom veiledning, samtaler og aktiviteter. Der det er mulig, videreformidlers det kontakt og oppfølging med NAV, BUFETAT, Institutt for militær psykiatri og stressmestring, samt frivillige organisasjoner som NVIO, SIOPS, Veteranalliansen, og Veteran møter veteran.

Gjennom oppholdet på Bæreia arbeides det for at den enkelte skal oppleve anerkjennelse for det å være veteran og å mestre tilværelsen. Veteraner er resurssterke kvinner og menn som har unike erfaringer og kompetanse fra internasjonale dramatiske hendelser. Hvilke rettigheter og muligheter finnes for veteraner som noen ganger får livet satt på vent. Hvordan klarer de ulike lokalsamfunnene å følge opp? Teamet på Bæreia forholder seg til fastlegene der det er mulig, i forståelse med den enkelte veteran. Det uttrykkes utålmodighet knyttet til et større sivilt engasjement fra kommunene. Det er viktig at kommunene får tilgang til hvilke veteraner som bor i den enkelte kommune. I dag er dette forhindret pga lovgivningen. Dette bør ses på.

Kompensasjons – og erstatningsordninger for veteraner er en ordning for veteraner som var utstasjonert mellom 1978 og 2009. Det er Statens pensjonskasse som forvalter denne ordningen, og det kommer inn fremdeles mange nye saker til behandling. Sakene er komplekse og trenger ofte innhenting av tilleggsopplysninger før vedtak ferdigstilles.

Alle søknader om erstatning og kompensasjon, underlegges en omfattende og grundig behandling. Det er etablert egen klagenemnd for ordningen. De fleste som klager på avgjørelsene i denne ordningen, får ikke medhold i klagenemnd.

Ombudsmannsnemnda ble fortalt at av alle veteraner som har tjenestegjort, kan så mange som inntil 12 % ha senskader etter utført tjeneste. Det er 4% av veteranene som er definert til å ha senskader.

De aller fleste veteranene opplever at de er stolte over sin deltagelse i internasjonale operasjoner. 9 av 10 veteraner sier dette. Men bare 1 av 5 opplever å få den anerkjennelse som de mener de skal ha. 

Oppsummering og Ombudsmannsnemndas vurderinger.

  • Ombudsmannsnemnda er av den oppfatning at veteranarbeidet er på riktig kurs. Forsvarets veterantjeneste har over tid, arbeidet systematisk og godt for å oppfylle de målsettinger og tiltak som planverket har satt som mål. Enda er det betydelig med tiltak som ikke er nådd, og som i samarbeid med alle aktørene i planverket må søkes løst. Nemnda vil særskilt trekke frem flg:
    • Kommunal sektor må i enda større grad etablere planverk for ivaretakelse av veteraner. I tillegg må kunnskapsoverføringen fra Forsvaret til primærhelsetjenesten forsterkes og bedres. Det er viktig at kommunene får tilgang til hvilke veteraner som bor i den enkelte kommune. I dag er dette forhindret pga lovgivningen. Dette bør ses på.
    • Det arbeides stadig med kartlegging av personellets helsemessige, fysiske og psykiske utvikling etter internasjonal tjeneste. Dette gjelder både stadig tjenestegjørende i Forsvaret, og veteranene utenfor Forsvaret. Dette bidrar til økt faktagrunnlag for senere bruk. Blant annet for å kunne dokumentere fakta i forbindelse med kompensasjonsordningen.
  • Ombudsmannsnemnda oppfatter at planverket (Regjeringens handlingsplan og Oppfølgingsplanen) er under evaluering. Det er viktig at det blir foretatt en grundig evaluering, slik at det viktige veteranarbeidet videreføres og ytterligere kan få en bred politisk og departemental forankring. Og at kommunesektoren i enda sterkere grad involveres i det videre arbeidet.
  • Forsvarets veteransenter på Bæreia er et svært viktig bidrag i veteranarbeidet. Her møtes veteraner og deres familier til rekreasjon, likemannsarbeid, og ulike aktiviteter. Bæreia et godt tilbud, med en unik beliggenhet og svært dedikerte medarbeidere. Nemnda lar seg begeistre av dette.
  • Anerkjennelse og respekt er to viktige begrep i veteranarbeidet. Gjennom årlige tiltak og arrangementer, herunder markering av Frigjørings – og Veterandagen 8 mai, samt Veterankonferansen, bidrar veldig godt i så måte. Minst like viktig er det at den enkelte veteran som har behov, blir sett og forstått av omgivelsene, året gjennom. Lokale og regionale veteranforeninger og organisasjoner spiller en viktig rolle i dette.


Ombudsmannsnemnda takker for et flott opphold på Bæreia, og et godt møte med Veteraninspektøren.

Oslo, 25. februar 2018

Roald Linaker
Ombudsmann for Forsvaret