Befaringsrapport – Befaring til Hæren, Bardufoss 29. august 2018

OMBUDSMANNSNEMNDA FOR FORSVARET VAR PÅ BEFARING TIL HÆRENS LEDELSE PÅ BARDUFOSS, MÅLSELV KOMMUNE, 28 – 29 AUGUST 2018. VED SAMME ANLEDNING STARTET BESØKET MED EN BEFARING TIL 139 LV PÅ BARDUFOSS FLYSTASJON. DET HENVISES TIL EGEN RAPPORT OM DETTE.

NEMNDA BLE MEGET GODT TATT I MOT AV LEDELSEN I HÆREN, REPRESENTERT MED SJEF HÆREN, GENERALMAJOR ODIN JOHANNESSEN. ET GODT PROGRAM GAV NEMNDA INNBLIKK I STATUS OG UTFORDRINGER FOR HÆREN. I TILLEGG TIL Å MØTE LEDELSEN I HÆREN, FIKK NEMNDA OGSÅ MØTE REPRESENTANTER FOR DE VERNEPLIKTIGE, OG DE ANSATTE. LIKESÅ ET KORT MØTE MED SJEF BRIGADE NORD, OG ET BESØK OG OMVISNING I SAMBANDSBATALJONEN

Nemndas deltagere:
Roald Linaker, Ombudsmann
Øyvind Halleraker, nestleder av nemnda
Kari Lise Holmberg
Jan Arild Ellingsen
Cecilie Gjennestad
Kåre Simensen, varamedlem 

Bjørn A Gahre, direktør Ombudsmannens kontor

Forfall:
Janne Sjelmo Nordås
Signe Øye

Status Hæren

Sjef Hæren skal organisere, bemanne, utruste og klargjøre Hæren til innsats i henhold til operative krav og klartider, samt lede operasjoner på alle konfliktnivå, i en fellesoperativ ramme. De fleste konflikter krever territoriell kontroll ved nærvær av soldater på bakken, og her har Hæren en svært viktig rolle. Hæren er en garantist for at Norge kan opprettholde sine internasjonale forpliktelser overfor NATO og FN ved internasjonale operasjoner. I fredstid har Hæren ansvaret for å ha minst én styrke i nasjonal beredskap til enhver tid. Det vil si at styrken kan tre i aksjon på svært kort varsel. Brigade Nord er Hærens største og viktigste kampavdeling. Andre faste, daglige oppgaver er å kontrollere grenseområdene mot Russland og vokte kongehuset.

I presentasjonen fra sjef Hæren, ble nemnda gitt et bilde av hvordan Hæren organiseres innenfor de rammene som er gitt, herunder også pågående opprettelse av Finnmark Landforsvar (FLF) og styrking av Grensevakta. Likeså integreringen av HV- styrker i FLF.

Hæren er” klar til kamp i kveld”. Gjennom trening og utvikling av Soldaten, skal Hæren være klar til strid når det trengs. Dette gjøres gjennom høyt fokus på mental og fysisk robusthet, gode kunnskaper, gode holdninger og ferdigheter, og med best mulig utrustning og materiell. Viktige prioriteter i nåtid er fokus på implementering av besluttet struktur. Rekruttere og beholde kompetanse – og personellivaretakelse. Likeså materielltilgjengelighet og forsyningssikkerhet. Ved nemndas befaring var kommende storøvelse Trident Juncture 2018 et naturlig fokus.

Ledelsen i Hæren er tydelig på at det er mulig, med relativt begrenset ressurstilgang på personellsiden – 200 friske årsverk – å utvikle Hæren raskere i retning av NATO sitt styrkemål enn det som det legges opp til i inneværende LTP. Herunder muligheten for å etablere FLF og en fast Kavaleribataljon i Porsanger tidligere enn forventet. En slik modell er interessant fordi den ikke reduserer strukturene, men noen justeringer i oppfyllingsgraden av personellet.

Prop 2 S (Landmaktproposisjonen) skisserer viktige materiellinvesteringer til Hæren. Nytt rørartilleri, nye stridsvogner, kampluftvern – herunder også luftvern til FLF. Likeså jammekapasitet, langtrekkende presisjonsvåpen, taktisk ledelsessystemer, spesialkjøretøyer, lastevogner og feltvogner. Alt er nødvendig for at Hæren skal utvikles og kunne løse sine oppdrag, samt sikre kampkraft og utholdenhet. Den største utfordringen er at disse anskaffelsene tar for lang tid, og burde fremskyndes. Hurtigere anskaffelser vil også kunne gi noen økonomiske besparelser ved anskaffelser.

Hærens fokus i tiden som kommer, er å skape mest mulig kampkraft med det Hæren besitter av personell og kapasiteter, og samtidig arbeide for å utvikle en hærstyrke som er relevant for framtidens utfordringer. Det handler om evne og kapasitetsbygging, herunder utdanning, trening og øvelser, også sammen med allierte. Regelmessige oppdateringer på operativ evne gis, og det gjennomføres beredskapskontroll i egne avdelinger. Det er viktig å skape reaksjonsevne, og å være deployerbar hjemme så vel som ute. Det er også viktig å bedre utholdenheten gjennom styrking av logistikken og øving av mobiliseringstilleggene. Og å drive samvirketrening i et fellesoperativt system. Mange av disse momentene blir øvd under øvelse Trident Juncture 2018.

Sjef Hæren oppsummerte overfor nemnda at Hæren skal vokse i antall årsverk. Hæren skal etablere Finnmark landforsvar, styrke GSV og etablere en Kavaleribataljon på GP, beholde tre mekaniserte bataljoner i Brigade Nord og gjennomføre grunnutdanning utenfor de stående avdelingene. Likeså skal Hæren tilføres moderne materiell, noe som er svært viktig og bra. Men det er ønskelig at investeringene kommer tidligere enn planlagt. Samtidig som Hæren skal vokse, moderniseres, trenes og være tilstede i prioriterte områder for å være et anvendelig sikkerhetspolitisk verktøy, skal Hæren være” klar til kamp i kveld”. 

Status utvikling av landmakten

Proposisjon 2 S – Landmaktproposisjonen- beskriver hvordan Hæren og Heimevernet best kan utvikles innenfor de økonomiske rammene, for å møte dagens og fremtidens behov. Hæren, som har vært i konstant omstilling siden 1991, med en reduksjon på 90 – 95 % i løpet av 25 år, er i hovedsak tilstede i Troms og Finnmark, og på Østlandet. I tiden fremover skal det bygges opp med større satsning i Finnmark, mekanisert brigade videreføres, luftvern gjeninnføres, modernisering av materiell, rekrutt og fagutdanning skal gjennomføres utenfor stående avdelinger, innføring av en differensiert førstegangstjeneste, årlige repetisjonstreninger, endringer av logistikk, og gjennomføring av en utdanningsreform.

For at Hæren skal kunne utvikles i henhold til vedtatte planer, er det avgjørende at ressurser i kraft av personell og ressurser tildeles i henhold til planene. Erfaringene fra forrige LTP (2013 – 2016) er at faktiske utbetalinger til Hæren var om lag 50% av det planlagte. Gjentas dette i gjeldende LTP, vil ikke Hæren kunne utvikles som vedtatt. I tillegg til modernisering og utvikling, er det betydelige kapasitets- og samtidighetsutfordringer knyttet til eiendom, bygg og anlegg. Det tar lang tid for å realisere planlagte nybygg, og det er betydelig med etterslep på renoveringer. Dette skaper igjen utfordringer for alliert trening, rekrutt- og fagutdanning, og årlig trening av mobiliseringstillegg. Situasjonen forsterkes ytterligere av pågående implementering av Ordning for militært ansatte (OMT) og realisering av Utdanningsreformen i Forsvaret.

For at pågående omstilling i Hæren skal lykkes, forstår nemnda det slik, at planlagte personell- og materiellressurser ikke må forsinkes, men heller forseres. Kun da kan Hæren klare å vokse, moderniseres, trenes og være tilstede i prioriterte områder for å være et relevant verktøy for nasjonal sikkerhet og fred. Omstillinger kan være greit og påkrevd. Men det oppleves ekstra krevende når gevinster tas ut før omstillingene er gjennomførte.

Orientering om personellområdet

Ombudsmannsnemnda fikk også en god orientering om personellstatusen i Hæren. Herunder også en kort innføring i verdi og holdningsarbeidet, både om kartlegging og bevisstgjøring, samt etterleving og innarbeidelse i organisasjonen. Viktige prosesser med tanke på de omfattende endringene som skjer på personellsiden i Forsvaret generelt, og i Hæren spesielt. Store reformer er under implementering samtidig; HR transformasjonen, OMT og Utdanningsreformen.

Fordelingen av OR – OF er om lag 70 / 30 i Hæren. Dette er gode tall med tanke på måltallene som ble satt ved oppstart av reformen. Sommeren 2021 vil være tidspunktet hvor ny OMT er ferdig implementert. Da vil også de første være utdannet etter ny KS ordning, og utdanning og kursing av OR.

Antall ansatte i Hæren er om lag 3.900, hvorav 15% er kvinner. Sykefraværet er lavt; kun 2,5%. Nemnda blir også opplyst om at det er laget retningslinjer for opptreden mellom personell i Hæren, som gjelder for alle personellkategoriene. Viktig med tanke på forebygging av uønsket adferd og trakassering.

Fremtidig nytilsetting innenfor OR søylen vil i all hovedsak rekrutteres gjennom verneplikten. Utvelgelsene vil skje i avdelingene. Med dagens kunnskap er det stor usikkerhet om dagens utdanningskvoter er bærekraftig. Overfor nemnda blir de hevdet å være for lave, og dette skaper usikkerhet og bekymring.

Antall vernepliktige i Hæren er 4.650, hvorav vel 24% er kvinner. En gradvis økning fra 2013 hvor andelen kvinner var 13%. Det er også verdt å merke seg at ved innrykket i august 2018 møtte 100% av innkalte, og kun med 5% frafall. Hæren har gjennom flere år gjennomført innrykk og mottak av vernepliktige til tjeneste sentralt på Sessvollmoen. Erfaringene med dette er svært gode, og gir et godt omdømme og troverdighet hos de innkalte.

Resultatene etter evaluering av HR – transformasjonen gir noe varierende svar. Det har gitt tydeligere roller og ansvar innenfor HR – området, og én mindre ressurskrevende HR-søyle. Videre økt kompetanse og motiverte medarbeidere i HR-søylen, og at overtallig personell er blitt tatt godt vare på. Men så langt har det ikke bedret kvaliteten på HR – prosessene for den operative virksomheten i Forsvaret. Dette blir blant annet forklart med manglende teknologi og IT verktøy, som igjen begrunnes med manglende økonomi.

Møte med Hærens arbeidsmiljøutvalg (HAMU)

Det var lagt opp til at Ombudsmannsnemnda fikk møte et samlet HAMU. Her er alle organisasjonene for de ansatte representert, samt verneombudene. I tillegg er også TVO representert. Ledelsen i Hæren er også tilstede.

Ombudsmannsnemnda fikk anledning til å presentere Stortingets Ombudsmannsnemnd for Forsvaret, herunder organisering, mandat og arbeidsmetoder.

De ansatte opplever en god dialog med ledelsen i Hæren. Tidvis er det selvsagt ulike synspunkter på spørsmål og temaer. Men hovedinntrykket for nemnda, er at samarbeidsklimaet mellom partene er til stede.

Også HAMU er opptatt av samtidighetsutfordringene i Hæren. Mange prosesser som berører de ansattes hverdag, kombinert med stadige krav til leveranser og innsparinger. I følge de ansatte bidrar dette til mindre forutsigbarhet og vanskeligere karriereplanlegging. Det uttrykkes også bekymringer knyttet til vel etablerte intensivordninger som nå endres og fjernes. Et eksempel er varslet husleieøkning fra 2019, som kan slå svært negativt ut for de ansatte som er på beordringsplikt. En gunstig boligpolitikk har over tid bidratt til stabile personellstrukturer, gode arbeidsmiljø og gode familieforhold. De ansatte er bekymret at dette endres i negativ retning.

Det påpekes også bekymringer knyttet til bedring av viktig EBA masse. Ikke minst der påpekte forhold knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet tar svært lang tid å få endret og forbedret. Det hevdes at dette må være kostbart over tid.

OMT ordningen er ment å skulle øke stå – tiden for personellet. Fra de ansattes representanter uttrykkes det bekymring om dette. Blant annet knyttet til tidligere nevnte bortfall av intensivordninger. Det blir også uttrykt bekymring fra verkstedansatte med tanke på varslede endringer i strukturene, herunder konkurranseutsettelse.

I samtalen med nemnda ble det stilt spørsmål om bruk av varslinger og avviksrapporteringer. Nemnda opplever ofte at det som fremføres kritisk og med bekymring i samtaler med de ansatte, ikke nødvendigvis er å finne igjen i årlige medarbeiderundersøkelser, klagesaker, og andre rapporter.

Møte med Brigadesjef /Brigade Nord

I møte med sjef for Brigade Nord, fikk nemnda en rask historisk gjennomgang av Brigaden siden etableringen i 1953 og frem til nå. I dag utgjør Brigade Nord kjernen i Hæren, og består av totalt åtte bataljoner og ett militærpolitikompani. De fleste bataljonene ligger i nord, mens Telemark Bataljon befinner seg på Rena i Østerdalen. Brigade Nord har både et nasjonalt og internasjonalt fokus, og er gripbar med høy reaksjonsevne og mobilitet.

Brigade Nord er Hærens største og viktigste kampavdeling. Dagens brigade er moderne, og kan planlegge, lede og gjennomføre målrettede operasjoner sammen med styrker fra andre forsvarsgrener og allierte styrker. ​Personellet er Brigade Nord sin viktigste ressurs. Over halvparten av personellet er vernepliktige, og i følge Brigadesjefen er kvaliteten på disse svært gode.

Brigade Nord trenger forutsigbarhet med tanke på kompetanse for personellet på alle nivå. At materiellsituasjonen blir slik den planlegges, herunder anskaffelse av nytt artilleri, nye stridsvogner, kampluftvern og øvrige kapasiteter som skal til for å utvikle og modernisere Brigade Nord. Motivasjon og engasjementet blant de ansatte og de vernepliktige er meget høy, og det er viktig at dette opprettholdes.

Brigade Nord er det miljøet som rekrutterer den største personellgruppen i Forsvaret, herunder vernepliktige, spesialister og befal. I tillegg til å være Hærens tyngste avdeling, er Brigade Nord også den største og viktigste samvirkeavdelingen i Forsvaret. Dette gjelder for nasjonale så vel som allierte styrker. For miljøet i Brigade Nord er det viktig at dette ikke svekkes, men styrkes i fremtiden.

Besøk til Sambandsbataljonen/ Brigade Nord

Sambandsbataljonen er en kampstøtteavdeling som binder Brigade Nord kommunikasjonsmessig sammen. Bataljonen er lokalisert i Heggelia leir i Målselv kommune. Avdelingen består av rundt 170 ansatte og 420 vernepliktige. Sambandsbataljonens hovedoppgave er å sørge for sambandsdekning for avdelingene i Brigade Nord, slik at brigadesjefen skal kunne ha kommando og kontroll over sine underavdelinger. Bataljonen har ansvar for alle brigadens kommunikasjonssystemer og Hærens kommandoplasser. Avdelingen bygger ut sambandsdekning med radiorelé og sambandsknutepunkter, forbundet ​med taktiske radiolinjestasjoner. Soldatene opererer derfor ofte langt fra egne styrker, og det benyttes kjøretøy med høy mobilitet. Stridsteknikk og infanteriutdanning er derfor viktig.

Under besøket i Sambandsbataljonen fikk også nemnda presentert trening i nærkamp. På en god måte fikk vi se hvordan teknikk og styrke trenes for å kunne møte utfordringer i strid. Dette er en del av utdanningen som krever gode instruktører, godt beskyttelsesutstyr og trygge rammer for å unngå skader og uhell. Nemnda opplevde at dette var vel ivaretatt. 

Ombudsmannsnemnda fikk anledning til å besøke brigadens kommandoplass som var etablert i leir. Et av kompaniene skal levere denne kommandoplassen. Dette innebærer blant annet å etablere og drifte brigadens kommandoplass med alt av strøm, lys, varme, adgangskontroll og vaktfunksjoner i tillegg til sambandstjenestene som brukes. Og sammen med resten av bataljonen støtte brigadeledelsens evne til å kommunisere med sine underavdelinger, høyere kommando og omverden. I tillegg skal kompaniet støtte resten av Sambandsbataljonen med eksperter innen datanettverk, satellittkommunikasjon, telekommunikasjon og radiotransmisjon. Nemnda fikk en flott presentasjon av kommandoplassen, og møtte svært dedikerte ansatte og vernepliktige.

Ombudsmannsnemnda fikk også møte tillitsvalgte for de vernepliktige i Sambandsbataljonen. Det er tydelig at samarbeidet mellom de vernepliktige og ledelsen og de ansatte er høyt prioritert, og at dette fungerer etter hensikt. TVO ordningen prioriteres også av ledelsen i bataljonen, og dette kommer til uttrykk i god samhandling i bataljonen. De vernepliktige har svært lite som de klager på. Det uttrykkes motivasjon i tjenesten, og at de vernepliktige gis ansvar med god veiledning.

Sjef for Sambandsbataljonen avsluttet besøket i, med å presentere et ledelsesutviklingsprogram som bataljonen gjennomfører for alle lederne i avdelingen. Dette virker svært spennende, og har som klar hensikt å skape dedikerte og trygge ledere. Bataljonen er avhengig av høy fagkompetanse på de ansatte, og klare å rekruttere og beholde disse. Gjennom et systematisk utviklingsarbeid gir dette gode resultater.

Ombudsmannsnemndas oppsummeringer og anbefalinger

  • Ombudsmannsnemnda fikk en oppriktig gjennomgang av status og utfordringer for Hæren gjennom sitt besøk. Det uttrykkes tydelige ambisjoner og stolthet med tanke på oppdrag og hvordan oppdraget skal løses innenfor gitte rammer. Det blir presentert en Hær som siden 1991 har vært under kontinuerlig nedbygging og omstilling. Og er fortsatt i stor endring, både på personellsiden og materiellsiden. Oppdraget er skarpt, og dette blir svært tydelig uttrykt i sjef Hærens formulering om å være” klar til strid i kveld”. For at Hæren skal nå de fastsatte ambisjonsmålene, er det etter Ombudsmannsnemndas syn, viktig at de vedtakene som er gjort i gjeldene LTP blir realiserte med tanke på personell og materiell. Uten at dette gjennomføres, minimum innenfor den tidslinjen som er satt, vil ikke Hæren løse sine oppdrag i fremtiden. Dagens størrelse på Hæren er marginal, og tildelte ressurser utnyttes maksimalt. Brigade Nord som er Hærens fremste kampavdeling og samvirkesystem, er avhengig av fortsatt tilgang på personell med riktig kompetanse, og materiell som gir personellet best mulig kraft og beskyttelse.

  • Både ledelsen og de ansatte er opptatt av de mange samtidighetsutfordringer som skjer i Forsvaret. Mange reformer innføres og gjennomføres parallelt. Ikke minst som angår personellet. Dette samtidig med at strukturene endres, og med stadige krav til effektivisering og innsparing. I møte med HAMU ble det blant annet rettet kritikk mot fjerning av intensivordninger som over tid har skapt forutsigbarhet og grunnlag for rekruttering av, og beholde kompetanse. Hvordan dette påvirker personellet og de ulike avdelingene i Hæren, er ikke alltid like enkelt å måle. Ombudsmannsnemnda har over tid uttrykt bekymring over vedvarende omstillingsprosesser i Hæren og Forsvaret. Ikke minst med tanke på personellet som er den viktigste ressursen i Hæren og Forsvaret for øvrig.  

  • Gjennomgangen med Hæren om personellsituasjonen i den største Forsvarsgrenen, viser allikevel mye positivt. Et kontinuerlig fokus på verdispørsmål og kulturdannelse preger bildet. Det er lavt sykefravær, noe som indikerer gode arbeidsmiljø. Samhandlingen mellom de ansatte og ledelsen synes å være god. Likeså uttrykkes det mye positivt fra TVO ordningen i Hæren. De vernepliktige utgjør den største personellgruppen i Hæren, og er selvsagt avgjørende for at oppdragene blir løst. Sjefen i Brigade Nord er meget tydelig når han beskriver den gode kvaliteten på de vernepliktige mannskapene.

  • OMT ordningen som er under implementering, viser at Hæren er kommet langt. Fordelingen mellom OR og OF er omtrent 70-30. Fremtidig nytilsetting innenfor OR søylen vil i all hovedsak rekrutteres gjennom verneplikten. Utvelgelsene vil skje i avdelingene. Med dagens kunnskap er det stor usikkerhet om dagens utdanningskvoter er bærekraftig. Overfor nemnda blir de hevdet å være for lave, og dette skaper usikkerhet og bekymring.

  • Evalueringen av HR- transformasjonen viser at gjennomføringen av denne ikke er helt fullført. Blant annet vises det til manglende IT verktøy som er nødvendig for at forventede synergier og effektivitet skal kunne realiseres. Til dette trengs det økonomi og øvrig ressurser.

  • Besøket i Sambandsbataljonen var svært oppløftende. Her fikk nemnda et møte med svært dedikerte ansatte og vernepliktige med stor kompetanse som sikrer nødvendige kommunikasjonsplattformer både for Hæren og nivåene utenfor. Et besøk i Brigadens kommandoplass i felt som var satt opp, viste en del av installasjonene. Et uttrykk for god samhandling mellom ansatte og vernepliktige.

  • Ombudsmannsnemnda vil takke sjef Hæren for en god og lærerik befaring. Gode samtaler og stor gjestfrihet.

 

Oslo, 10. februar 2019

Roald Linaker
Ombudsmann for Forsvaret