OMBUDSMANNSNEMNDA FOR FORSVARET GJENNOMFØRTE BEFARING TIL TELEMARK BATALJON (TMBN) 19. APRIL 2017. TELEMARK BATALJON ER LOKALISERT TIL RENA LEIR I ÅMOT KOMMUNE, OG ER EN DEL AV BRIGADE NORD. NEMNDA BLE MØTT AV SJEF TMBN, OBLT BRUØYGARD OG ANDRE REPRESENTANTER FRA LEDELSEN HVOR NEMNDA FIKK EN GOD PRESENTASJON AV TMBN, HISTORIE, OPPDRAG OG STATUS. NEMNDA HADDE OGSÅ SAMTALER MED REPRESENTANTER FRA ALLE AVDELINGER OG ALLE KATEGORIER; VERVEDE, SERSJANTER OG OFFISERER. I TILLEGG HADDE NEMNDA ET EGET MØTE MED TILLITSVALGTE OG REPRESENTANTER FRA HMS. VERNEOMBUD OG HR MEDARBEIDERE. BEFARINGEN BLE AVSLUTTET MED EN OMVISNING PÅ ORMEN LANGE (BATALJONSBYGGET), SAMT EN LITEN RUNDE I RENA LEIR.

Nemndas deltakere:
Roald Linaker, Ombudsmann
Bjørn Hernæs, nestleder nemnda
Signe Øye
Sven Flo
Åse Marie Wisløff Nilsen
Per Egil Evensen
Anne Helen Rui, varamedlem

Bjørn A. Gahre, direktør Ombudsmannens kontor

Forfall:
Irene Lange Nordahl

TMBN sitt oppdrag

Bataljonen har beredskap og skal stille klar i henhold til plan for klartider. TMBN er den avdelingen i Brigade Nord med høyest beredskap og kortest reaksjonstid. Bataljonen, støttet av Brigade Nords reaksjonsstyrker på kompaninivå, utgjør Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS). Dette systemet ble etablert i 2002, og har fungert etter sin hensikt. Nasjonen bestilte en HRS styrke for 15 år siden, og har fått det som ble bestilt. TMBN er hurtig og fleksibel, både i en nasjonal beredskap, og for allierte oppdrag. Bataljonen har betydelig kamperfaring, og det er viktig å ivareta den kompetansen avdelingen har tilegnet seg etter mange krevende operasjoner over tid.

Status for TMBN

Siden dagens HRS system ble opprettet i 2002, har TMBN vært tilnærmet kontinuerlig i nasjonale og internasjonale operasjoner. Og til dels i vanskelige og utfordrende oppdrag. Dette understreker at dette systemet fungerer etter sin hensikt. Årevis med systematisk trening som gir meget høy kompetanse og som gir særdeles gode resultater på tester, nasjonalt og internasjonalt. Etter lang ståtid i Afghanistan, har avdelingen opparbeidet seg bærende ferdigheter som det høstes av. Ikke bare i bataljonen, men også i Hæren og Forsvaret for øvrig.

Utstyrsmessig er det generelt bra standard på PBU. En del av beskyttelsesutstyret for den enkelte, kan bedres. Uniformsreglementet åpner for at soldatene kan kjøpe og anskaffe utstyr som beskytter minst like godt eller bedre enn det som utleveres fra avdelingen.

Avdelingen opplever at de har et bra nivå på våpenutstyr. Bataljonen vil de nærmeste årene få tilført modernisert materiell, blant annet nye og flere varianter av stormpanservogna CV90.

TMBN rekrutterer mannskap gjennom søknad og seleksjon. Grunnlaget for å søke er gjennomført verneplikt. Søkermassen er solid og ressurssterke. De fleste kunne velge andre yrker eller studier. Frem til nå har det vært mulig å tegne 2 kontrakter med 3 års varighet på hver, pluss en mulighet for en tredje kontrakt. Ny ordning (T-35), gir muligheten for å kunne ha en kontrakt inntil fylte 35 år. Dette vil kunne medføre noen endringer i sammensetningen i avdelingen. Blant annet lengre ståtid.

Til tross for mange og tunge oppdrag de siste 15 årene, og planlagte kommende nye oppdrag, klarer TMBN å opprettholde motivasjon, kompetanse og rekruttering. Graden av forutsigbarhet for fremtiden vil være viktig for bataljonen og samvirkesystemene.

Utfordringer ved TMBN

Omleggingen av personellforvaltningen i Forsvaret – HR transformasjonen- skaper en del utfordringer for avdelingen. Linjeledere i en høy intensiv kampavdeling, med over 40 ansatte som skal rapporteres og administreres med svært små ressurser –blant annet for få PC-er, til registrering og utførelse av arbeidet, gir daglige utfordringer.

TMBN stiller strenge krav til øving, materiell og erfaringsnivå. Ulike operative krav i de ulike strukturene i gir utfordringer for samhandling. Selv om bataljonen er klar, er det ikke gitt at omgivelsene er det.

Avdelingen rekrutterer godt. Dog er kvinneandelen lav. Sykefraværet er lavt, til tross for tidvis stor belastning under trening og øving. Bataljonen arbeider med å forebygge enda sterkere visse typer belastningsskader, herunder kne og ryggskader. Rapportering og dokumentasjon er nødvendig for å kunne gi kunnskap og bidra til riktige forebyggende tiltak. Til tross for bra standard på det meste av utstyret, finnes det bedre utstyr på enkelte områder som kunne gitt mindre skader. Det er ønskelig med hel tids fysioterapistilling.

Møte med ansatte, tillitsvalgte og representanter fra HMS og Verneombud

Nemnda møtte representanter fra de vervede, engasjerte og fast ansatte. Likeså tillitsvalgte fra PeFo, NOF, og BFO, samt ansatte som arbeider med personellet og verneombudsiden.

Et gjennomgående trekk var at alle fremhevet bataljonen som en god plass å arbeide i. Selv i en meget hektisk hverdag, med høy intensitet med trening og øving, gis det et solid inntrykk av en god bataljons – kultur. Det uttrykkes god kontakt og godt samarbeide med ledelsen. Alle er opptatte av å finne løsninger på laveste nivå. Det er god takhøyde for diskusjoner. Alle spiller på lag.

HR transformasjonen bekymrer mange av de ansatte. For mye legges på linjelederne. Stadig flere oppgaver pålegges, uten at nødvendige ressurser medfølger. Sitat:” Det går en grense for hvor mye og hvor mange oppgaver som skal tillegges linjelederne. Den grensen er nådd.” Det stilles spørsmål med hvordan den operative evnen kan bli bedre når de i fremste linje skal måtte bruke mer og mer tid til andre, mer underliggende oppgaver. Likeså uttrykkes det bekymring i fjerning av stillinger som f.eks 100% HMS stilling som er redusert. Hvorfor endre noe som fungerer?

Det ble også uttrykt bekymring hva som kunne komme til å skje med avdelingen gjennom arbeidet med Landmaktutredningen. Hva vil skje av endringer? Hva skjer dersom bataljonen skal bestå av flere vernepliktige? Hvordan best ivareta det nivået som er etablert etter 15 år med erfaringer, trening og oppdrag? Omstilling skaper usikkerhet i en avdeling som skal bygge operative evner og kapasiteter. For mye omstilling over tid kan fjerne fokuset på primæroppdraget. Det ble igjen referert til den pågående HR transformasjonen som stadig dytter mer arbeid nedover i linjen, og som gir mindre operativ evne. De ansatte er opptatte av å gjøre jobben sin, levere sine oppdrag.

Det ble pekt på en del utfordringer knyttet til Helse Miljø og Sikkerhet – HMS. Erfaringene tilsier at det kanskje er en noe høy terskel for å si fra om skader knyttet til øvelse, utdanning og trening. Sammen med ledelsen er dette noe avdelingen jobber med for å forbedre. Blant annet gjennom god forebyggende trening for de ulike tjenestestillingene. Også riktig beskyttelsesutstyr er det fokus på. Knebeskyttelse, hørselsvern, riktig skotøy m.m. Det ble påpekt at det trengs en revisjon og tilpasning av de ulike PBU satsene. Herunder også tilgang på en ekstra arbeidsuniform. I dag har den enkelte kun to sett med arbeidsuniform, noe som oppleves for lite.

Avslutningsvis ble det i møte med de ansatte, tatt opp et tema som handlet om anerkjennelse. TMBN er på skarpt oppdrag i Litauen. Soldater og befal er skuffet over at det ikke gis en anerkjennelse i form av medalje for dette oppdraget. De er bedt om å være klar til strid, og føler at dette ikke blir anerkjent godt nok.

Oppsummering og Ombudsmannsnemndas vurderinger

• Ombudsmannsnemnda erfarer at TMBN er en svært profesjonell avdeling med stor stolthet. Dagens system med høy beredskap, sammenhengende erfaringer med oppdrag og misjoner de siste 15 årene har gitt avdelingen og nasjonen en erfaringsbase som er unik i vår sammenheng. Nemnda erfarer likeså at det er en avdeling med erfarne og trygge ledere på alle nivå. Og at samhandlingene med de vervede soldatene fungerer godt.
• Avdelingen rekrutterer godt. Det er god søkning til stillingene og høy kompetanse på søkerne. Det er få kvinner i avdelingen.
• Rena leir fremstår som fortsatt moderne og med gode fasiliteter. Ormen Lange som bataljonens bygg, med tilstøtende vedlikehold og verksteder, godt egnet til avdelingens behov.
• Igjen erfarer nemnda at det stilles kritiske spørsmål og klager på den pågående HR transformasjonen. Det oppleves stadig at for mye pålegges linjelederne, noe som igjen tar for mye fokus vekk fra øvrig arbeid og tjeneste. Likeså utrykkes det usikkerhet knyttet til Landmaktutredningen som er underveis. Hva skjer med avdelingen? Hvordan vil fremtiden bli?
• TMBN tar HMS arbeidet på alvor. De arbeider med systemer for å forebygge mest mulig av belastningsskader under øvelse, utdanning og trening. Riktig og oppgradert verneutstyr må gjøres tilgjengelig. Det er et paradoks at soldatene kan kjøpe bedre utstyr privat, enn det som er i PBU satsene. Egen fysioterapeut i full stilling er ønskelig.
• Nemnda ble gjort oppmerksom på en misnøye angående anerkjennelse av et skarpt oppdrag i Litauen. Soldater og befal uttrykte skuffelse over at det ikke blir gitt medalje for deltagelse i dette oppdraget. Nemnda vil undersøke dette.
• Stortingets Ombudsmannsnemnd for Forsvaret hadde en meget god opplevelse i møte med ledelsen og de ansatte i TMBN.

Oslo, 4. oktober 2017

Roald Linaker
Ombudsmann for Forsvaret